Vingekavalkade
- Fra Murstein til Vinge
Ailes De Ka 1994-1998
Foto: Fredrik Jensen
Lekevinge i skolebakken. Modellen er fra 1990 og er i god stand. Lite timer i lufta, grunnet ganske dårlig glidetall. 12 A-liner gjør den ganske funky.
Morsom vinge å ta fram i skolebakken. Dra ned trimmerene og swoop ned bakken.
Edel Space 1999-2000 (Bilde kommer)
Glidetall betydelig bedre enn den tidligere vingen. Men “speed-systemet” hadde mer funksjon som murstein i vingen enn hastighet fremover. Klappstabil. Husker bare et innklapp, som kom ut med et stort smell. Produsert i 1992 med den klassiske svarte ørnen i midten av vingen.
Edel Saber 2000-2003
Min første “moderne” paraglider. Et stort hopp fra Space i ytelser. God i termikk og dempet handling gjorde den enkel å fly. Hadde en tendens til å miste trykket i termikken. Har fortsatt bilder i hukommelsen hvor jeg ser underduken og overduken nærme hverandre. Kjøpte den brukt med 10 timer i lufta til 15000. Solgte den til Tom Salamonsen for 500 kroner etter at han vraket sin rosa Saber. Saber var en av de store salgssuksessene til Edel. Den ble produsert fra 1996 og frem til 2000.
Advance Sigma 5 2003-2005
Min første Advance. Hadde allerede utviklet et forhold til merke. Far og Bror fløy jo allerede Advance. Og andre piloter som jeg så opp til fløy også Advance. Valget var såre enkelt. Kjøpte den av den spanske importøren når jeg var i Piedrahita. Fikk den sendt dit før jeg dro nedover.
En solid vinge, men manglet dynamikken fra Sigma 4. Uten tvil at Advance hadde valgt et annet spor en forgjengeren. Designmessig og utseendemessig er det den flotteste vingen jeg har hatt. Med denne vingen fløy jeg årsbeste i 2003.
Advance Sigma 6 Red 2005
Sigma 6 var et solid hopp i ytelser fra Sigma 5. Ved lansering i 2005 hadde den klart best ytelser i sin klasse. Med glidetall på ca. 9 (som faktisk stemte) kunne man holde følge med mange andre 2-3 vinger i distanse -konkurranser. Sigma 6 ble også en stor salgssuksess hos Advance. Nye vinger ble pøst ut, og de hadde tildels problemer med å dekke etterspørselen. Min Sigma 6 Red hadde gleden av å krysse Rondane under milslukern 2005.
Advance Epsilon 5 2006
Foto: Fredrik Jensen
DHV 1-2 serien fra Advance har alltid vært populær. Vært produsert gjennom en årrekke og er en den mest solgte vingeserien til Advance.
Dempet og avslappende handling. Enkel å starte og enkel å håndtere.
Advance Sigma 6 White 2006
Foto: Mikael Ulstrup.
I motsetning til forrige Sigma 6 har denne svenskefarger. Fløy den en sesong. Med denne vingen hadde jeg første tur over 100 km i Norge på 101 km.
Vingen ga meg også norsk fridistansepers. på 107 km, og 1. plass i DL og FDL 2006.
Advance Omega 7 2007-2008
Foto: Terje Andersen
Omega 7 er flaggskipet til Advance, og kan med rette kalles en distansemaskin. Omega-serien innehar en rekke verdensrekorder både distanse og høyde og konkurranse. Denne serieproduserte DHV 2-3 vingen hadde til forskjell fra tidligere Omegavinger Liros konkurranseliner som standard. Den er kjennetegnet ved den store buen, som skal gjøre den mer stabil på høye hastigheter. Lengste turen med vingen var 210 km fra Trysil til Skjåk – Norgesbeste med serieklassevinge – offisielt nest lengst i norden.
Airwave Magic 5 2008
Foto: Fred G
Min første treliner-vinge. Forgjengeren M4 var den første med 3-liner på en serieklassevinge. Designet av verdensmesteren Bruce Goldsmith. Veldig lett på handlingen. Dynamisk og rask. Venter i spenningen til sesongen begynner for å se hva den er god for.
Siste Kommentarer